Siri Halle

Siri Halle / Kurs trening og skikurs / Lille Paradis / Vakre Varna / Sporet fanger / Comebacket på ski / Min verden / Galleri / Sang

Siri Halle
* CV
* Artikler
* Kontakt

Skikurs
* Trening for din bedrift hele året
* Skikurs for vinteren
* Støtt samtidig Right To Play

Bulgaria
* Hvorfor jeg valgte Bulgaria
* Vakre Varna
* Leiligheten "Lille Paradis"
* Utflukter fra Varna
* Bulgaria Linker

Boken "Sporet fanger"
* Artikler om Sporet fanger
* Kjøpe boken Sporet fanger

Tema
* Foredrag og kurs
* Galleri - mine malerier
* Jeg synger på urdu
* Fra studio i Pakistan
* Dramatisk havseilas

Ski
* Hvorfor jeg valgte comeback
* Rar åpenbaring i skiklisteret
* Treningsøkt i Jerusalem
* World Cup i Davos - 14 år etter
* Resultater

Min verden der ute
* Pakistan
* Palestina
* Malawi
* Sør-Kore

Heia jenter! "Play - don't listen"

Så stolt jeg er over å være kvinne! Vi har kjempet for likestilling og vi har langt igjen. Vi bretter opp armene og erobrer verden! Det skal også mennene være glade for!

8. og 25. mars - 2007

Vi skijenter er litt forsiktige. Vi vil så gjerne passe inn - der menn rår. For mennene har makta over drømmene våre. Skal vi bare streve for å passe inn? Bruke opp ressurser på det. Det er fåfengt. Vi har så mye mer å fare med!

I skimiljøet holder vi jentene sammen. Vi møtes i løypa på konkurranser og veksler ord. Vi kjenner hverandres følelser, for vi vet hvordan seier og nederlag kjennes. Vi er litt nakne sånn. Andre jenter ser rett inn i sjela di, fordi de har kjent det samme. Sånn kommer vi ganske nære hverandre uten å bli helt kjent. Så løsner presset, det er snart vår, og vi vil bli litt mer kjent. Jentene behøver ikke å tilfredsstille mer, rennene er over nå, det er ikke stort mer å gjøre annet enn å gjøre det som kjennes bra for en. Det er jo sånn det bør være hele tiden. Men det er ikke sånn jentene tenker. De vil gjerne gjøre det for noen, og de vil være bra nok.
Vi jenter er mer samvittighetsfulle og prøver å gjøre alle til lags. Men det er stort sett menn som setter agendaen. Det er menn i de styrende posisjonene hos vår eneste arbeidsgiver. Der du ikke får ansettelse, men der du må inn for å få gå de rennene der drømmene til så mange av oss utspilles. Det er slik en enorm makt de har. Makt over drømmene våre. I dette spillet blir vi ofte maktesløse, fordi spillereglene er laget av menn og kodene kjenner gutta best. Vi som er jenter og kvinner må få være nettopp jenter og kvinner, men det er ikke bestandig lett. Hva er kodene? Hvordan skal du være? Jeg har lært at jeg bare kan lykkes ved å være meg, men også jeg prøver å tilpasse meg, selvfølgelig gjør jeg det, vi alle gjør det i større eller mindre grad. Men vi jenter gjør det mer enn gutta, men det taper vi bare på. Det er et unødvendig strev, for det å passe inn i så snevre rammer som vi tror vi må passe inn i, dreper jo så mye bra i hver enkelt av oss. Vi jenter må bli flinkere til å være stolte av den vi er, ikke minst at vi er nettopp jenter eller kvinner! Tør vi være det? Tør vi være oss selv og tør vi være stolte!? Jeg tror det! Vil vi ha kvinner som viser vei for oss? Vil vi egentlig det? Kjenn på det. Jeg tror vi vil vokse på det. Vi kan være våre egne fiender, kvinner stopper kvinner, ikke bare menn stopper kvinner. Men jeg tror vi jenter og kvinner i idretten vil vokse sammen!

I det siste så har vi jentene holdt oss sammen sosialt også. Det har alle syntes har vært så fint. Vi har snakket om hvorfor vi ikke gjorde det før. Hvorfor skal vi vente til sesongen er nesten over før vi tør bli bedre kjent og ha det utviklende og moro sammen? Men uansett, fint har det vært, og det er en begynnelse:-)

Fra kvinne konferanse 8. mars
Tilbake til kvnine konferansen jeg var på 8. mars. Det var seminar for kvinner i utviklingsarbeidet, holdt på fredssenteret. Jeg var der i jobbsammenheng og fordi jeg er interessert. Innimellom innleggene kom Haddy N'ije med musikere for å spille for oss. En utrolig stilig kvinne i rød kjole, sort skjerf og gitar. Og stort stort hår, glødende øyne og en sterk røst. Hun sang Play - don't listen - play!
Det var om hvordan vi kvinner hører for mye på dem som vil begrense oss. Den gikk rett i hjertet på meg. Jeg tenker på hvordan jeg etter jeg forlot idretten for 13 år siden har lekt, og da jeg kom tilbake lekte jeg. I år gjorde jeg ikke det, jeg hørte på dem som begrenset meg.

Nå skal jeg finne frem kjolene mine, freakete som de er, når jeg er i det humøret, parykkene når jeg er i det humøret, jeg skal leke igjen! Jeg skal erobre verden. Og jeg har en plan. Den er heftig, men jeg kan ikke røpe den ennå.

26. juni 07
I dag skal jeg på Hovefestivalen!